Søsteren min på peishylla av Annabel Pitcher

Jamie er 10 år. Det har gått 5 år siden den ene av tvillingstoresøstrene hans ble sprengt i fillebiter i et terroristangrep utført av muslimer i London. Tapet av Rose har på det nærmeste ødelagt familien. Moren har reist sin vei, og faren drukner sorgene sine i alkohol og har blitt en innbitt rasist som hater alle muslimer. Og på peishylla står urnen med asken etter Rose som en helligdom. Jamie har ikke klart å gråte på de fem årene som har gått etter terroraksjonen. Han gir ikke opp håpet om at moren skal ta kontakt med dem eller komme tilbake. Jamie og den gjenlevende søsteren, Jasmine, må stort sett klare seg på egen hånd som best de kan, og de knytter sterke bånd til hverandre.

De flytter ut av London, og Jamie må begynne på ny skole. Første skoledag blir han plassert ved siden av klassens eneste muslim - Sunya som bruker hijab (et plagg som dekker til håret) og har en gnistrende personlighet. Dette er jo ikke så greit for Jamie som har vokst opp med farens hat til muslimer, men Sunya skal vise seg å bli hans eneste venn i en hverdag der både hun og Jamie utsettes for grov mobbing. Vennskapet deres settes imidlertid på harde prøver.

Det er en vond tilværelse for Jamie og søsteren, men det kommer et vendepunkt den dagen Jamies elskede katt dør.

Dette er en utrolig trist og sterk historie, men slutten innebærer også håp. Boken er godt skrevet og den handler om mye vikitg - døden, sorg, rasisme, mobbing, vennskap, barns lojalitet bare for å nevne noe. Anbefales sterkt for en moden leser fra ca. 12 år.