Dette er en morsom, ganske liten bok som er lett å lese. Den handler litt om mange ting men kanskje aller mest om forelskelse.
Hovedpersonen Polleke starter boken i dårlig humør. Hun har vært sammen med marokkanske Mimo i to år men får en lapp fra ham om at de ikke kan være sammen lenger. Polleke skriver en sint lapp tilbake - jeg skal ikke røpe hva det står på den - og så blir hun beskyldt for å være rasist. Som om ikke dette er nok, så har moren hennes og læreren hennes blitt kjærester, og det er vel omtrent det verste som kan skje.
Boken handler også om å ha en far som ikke er til å stole på. Faren til Polleke har fått ny kone og nye barn, han har ikke jobb eller penger og han røyker hasj. Utover i boken får vi nok en mistanke om at han prøver seg på sterkere narkotiske stoffer også. Polleke er imidlertid veldig glad i faren sin og mister ikke troen på at han en dag skal bli en dikter, men heldigvis klarer hun etter hvert å sette grenser for sin lojalitet.
Forholdet mellom gode, trygge besteforeldre og barnebarnet Polleke har også en viktig plass i denne fortellingen. Så dette er altså en liten bok som handler om mye viktig og fint synes jeg, og så er den morsom i tillegg. Anbefales for både gutter og jenter fra ca. 4. klasse.
Velkommen til min lille bokblogg. Her vil du finne omtale av nyere bøker som jeg synes er bra.
Viser innlegg med etiketten Rasisme. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Rasisme. Vis alle innlegg
søndag 17. november 2013
tirsdag 20. desember 2011
Søsteren min på peishylla av Annabel Pitcher
Jamie er 10 år. Det har gått 5 år siden den ene av tvillingstoresøstrene hans ble sprengt i fillebiter i et terroristangrep utført av muslimer i London. Tapet av Rose har på det nærmeste ødelagt familien. Moren har reist sin vei, og faren drukner sorgene sine i alkohol og har blitt en innbitt rasist som hater alle muslimer. Og på peishylla står urnen med asken etter Rose som en helligdom. Jamie har ikke klart å gråte på de fem årene som har gått etter terroraksjonen. Han gir ikke opp håpet om at moren skal ta kontakt med dem eller komme tilbake. Jamie og den gjenlevende søsteren, Jasmine, må stort sett klare seg på egen hånd som best de kan, og de knytter sterke bånd til hverandre.
De flytter ut av London, og Jamie må begynne på ny skole. Første skoledag blir han plassert ved siden av klassens eneste muslim - Sunya som bruker hijab (et plagg som dekker til håret) og har en gnistrende personlighet. Dette er jo ikke så greit for Jamie som har vokst opp med farens hat til muslimer, men Sunya skal vise seg å bli hans eneste venn i en hverdag der både hun og Jamie utsettes for grov mobbing. Vennskapet deres settes imidlertid på harde prøver.
Det er en vond tilværelse for Jamie og søsteren, men det kommer et vendepunkt den dagen Jamies elskede katt dør.
Dette er en utrolig trist og sterk historie, men slutten innebærer også håp. Boken er godt skrevet og den handler om mye vikitg - døden, sorg, rasisme, mobbing, vennskap, barns lojalitet bare for å nevne noe. Anbefales sterkt for en moden leser fra ca. 12 år.
De flytter ut av London, og Jamie må begynne på ny skole. Første skoledag blir han plassert ved siden av klassens eneste muslim - Sunya som bruker hijab (et plagg som dekker til håret) og har en gnistrende personlighet. Dette er jo ikke så greit for Jamie som har vokst opp med farens hat til muslimer, men Sunya skal vise seg å bli hans eneste venn i en hverdag der både hun og Jamie utsettes for grov mobbing. Vennskapet deres settes imidlertid på harde prøver.
Det er en vond tilværelse for Jamie og søsteren, men det kommer et vendepunkt den dagen Jamies elskede katt dør.
Dette er en utrolig trist og sterk historie, men slutten innebærer også håp. Boken er godt skrevet og den handler om mye vikitg - døden, sorg, rasisme, mobbing, vennskap, barns lojalitet bare for å nevne noe. Anbefales sterkt for en moden leser fra ca. 12 år.
Etiketter:
Døden,
Familieforhold,
Mobbing,
Rasisme,
Sorg,
Ungdomsbøker,
Vennskap
fredag 5. august 2011
En terrorist i senga av Endre Lund Eriksen
Adrian er ikke av de populære i klassen – han teller liksom ikke med selv om han prøver å kjøpe venner med smågodt og playstation. En dag kommer han over en bortkommen ungdom i skogen og hører rykter om en rømt asylsøker. Han tar med seg gutten (som han etter hvert kaller Ali) hjem og skjuler ham på gutterommet. Han får ham ikke til å si noe forståelig, men Ali viser seg som en reser til å etterape norsk.
Adrian blir etter hvert overbevist om at den fremmede har hukommelsestap og at han er muslim, og han prøver både å gi ham minnene tilbake ved bl.a. å prakke på ham bønn på bønneteppe fem ganger om dagen, samt å fornorske ham med Kardemommeby, brunost, 17. mai osv. Adrian får etter hvert også hjelp av den fremmedfiendtlige bestefaren og en muslimsk jente i klassen, men hele tiden lurer tanken om at Ali kanskje kan være terrorist.
Abonner på:
Innlegg (Atom)


