Lars er lol av Iben Akerlie

Amanda er veldig forelsket i Adam og gleder seg til å bli fadder for en søt førsteklassing etter sommerferien. Men skoleåret starter ikke helt slik Amanda har tenkt. For det første behandler Adam henne mildt sagt stygt første skoledag, og for det andre skal ikke Amanda få en førsteklassing som fadderbarn slik som alle de andre. Hun er spesielt plukket ut til å være fadder for en ny gutt i klassen som heter Lars og har Downs syndrom.

Amanda ser ikke lyst på situasjonen. Aller mest bekymrer hun seg for at det å være fadder for Lars vil føre til negativ oppmerksomhet mot henne. Amanda går litt halvhjertet inn for oppgaven, og tilbringer litt fritid sammen med Lars samtidig som hun holder en viss avstand på skolen.

I klassen går også Anna og Christina - to jenter som ikke er spesielt hyggelige, som skriver en rosablogg og som bruker mobiltelefonene sine hyppig for å ta bilder gjennom skoledagen. Amanda blir etter hvert mistenksom da hun legger merke til at ingen av disse bildene ender opp på rosabloggen.

Jeg skal ikke røpe mer av handlingen annet enn å si at Amanda etter hvert havner i en vanskelig og utfordrende situasjon. I begynnelsen av boken sier hun om seg selv: "Det er typisk meg å ikke tørre." Hun har selvinnsikt nok til å innse at hun er av typen som feiger ut og som gjør seg mest mulig nøytral og usynlig. Når hun plutselig opplever et helt avgjørende øyeblikk i sin hverdag, velger hun feil og svikter fullstendig. Dette får store konsekvenser for henne, og hun skjønner ikke hvordan hun skal gjøre det godt igjen.

Meget god bok vil jeg si - som både er alvorlig og litt morsom. De fleste elever vil garantert kjenne igjen mange situasjoner fra hverdagen. Anbefales både gutter og jenter fra 5. klasse.